Trivelig?

Hvor personlig og triviell skal man bli? Hvor personlig og triviell er det mulig å bli? Skal det være et samsvar her? Jeg blogger, derfor er jeg? En venn ringte nettopp og spurte hvor mye søppel jeg kaster. Han kaster tre poser om dagen, jeg kanskje en i uken. Vi var enige om at han kaster mye søppel, uten å komme frem til noe særlig mer. Han fraskrev seg videre ansvar. Her kan det trekkes linjer fra det trivielle til det samfunnskritiske (Hvor mye søppel kaster DU? Tast 1 for én pose i uka, 2 for to poser etc.) uten at man nødvendigvis skal gjøre det. Muligheten er der.

Digitalisering av å urinere i sirkel

Dette er min første blogg, og mitt første blogginnlegg også. Det gjør vel meg til en blogger. Dagen måtte komme, men det var ikke så ille som jeg hadde fryktet. Det føles kanskje litt godt? En måte må man uttrykke seg og sin tilhørighet til omverdenen på. Urinering i sirkel for å markere sitt territorie gjøres nå med tastatur, utover hele den vide verden. I den sammenheng høres papirløst samfunn nesten litt ekkelt ut, men det blir en digresjon.