Slik har vi det her

Rett fra storbyen og ut i skogen. Opp klokka ni en lørdags morgen, etter fem timers søvn. Det burde føles unaturlig, men det gjør det merkelig nok ikke. Mange har sin lille greie de bare må gjøre for at det skal bli skikkelig jul. Se på en alkoholisert hovmester skamfere en teppetiger. Bake sju (sytten? sytti?) kakeslag. Brenne røkelse. Og så videre. Noe av det som gir meg mest julestemning er å dra til skogs og hogge eget juletre. Jeg har ikke tenkt å begi meg inn på diskusjonen om det er økofilosofisk riktig å ha juletre eller ikke, eller om det er moralsk riktig med jul i det store og det hele. Jeg sier bare at selvhogd er best. Og øks og snus er dine beste venner i skogen. God jul!

Flyttesjau og spekattel

Jeg har begynt å pakke. Snart skal jeg flytte. Det er alltid like gøy, så jeg har utsatt det så lenge som mulig bare for å ha noe å glede meg til. Da er det litt stas at ens venner trer til og gir en støttende hånd eller pote, slik som Svinepels (nei navnet var ikke mitt forslag) gjør her. På sin egen måte. Svinepels er særdeles begeistret for plastposer og pappesker, så det er julaften med søtnemai på for henne nå. Det er kanskje ikke lettere å pakke når man hele tiden må løfte katta ut av esken/posen man pakker i, men det er ikke kjedeligere heller.

Kveldens spritstrategi

Stian liker sprit. Det gjør jeg også. Stian liker veldig godt at andre blir fullere enn han. Han hjelper gjerne til. Vi får besøk av en felles venn som har sans for det sterke, Stian vil pønske ut en strategi for hvordan han skal bli fullest mulig. Foreløpig ser planen slik ut: Åpne hardt med en velkomstshot eller flere (absinth, type sterk), så blande med øl. Deretter gå over til drinker, kanskje gå over til vin. Tilbake til øl? Jeg argumenterer for at det høres litt stygt ut, Stian svarer at det begynner bra. Fortsettelse følger.

Slappe studenter?

Noen har presentert undertegnede som en av flere slappe studenter, og dertil lagt ved såkalte "bildebevis" (uten tvil manipulerte) på dette i bloggen sin. Som en motvekt viser vi her den hele og fulle sannhet: Studentene ved Westerdals sover IKKE, selv under lange teoriforelesninger i Bassenget (det heter så). Eksempelet viser Max Flax. Det er ikke en pavehatt han har på hodet, men: Grunnen til at alle på skolen må ha egen Mac, er ikke på grunn av selve Macen, men bærevesken. Den inneholder elektromagnetiske felt som skjerper sansene, noe som kommer godt med i en travel hverdag. Dog må den brukes med måte; mer enn 30 sekunder om gangen kan i følge brukerveiledningen gi symptomer tilsvarende alvorlig koffeinsjokk. Setter man den på hodet må bruken begrenses ytterligere. Vi kjenner ikke til at det ble sådanne komplikasjoner i dette tilfellet. Utvilsomt fikk avbildede med seg essensen av hvert ord som ble ytret under forelesningene.

Dikt i morgentimene

Noen ganger legger man seg ikke. Man blir sittende oppe til tidlig morgen. Kanskje man skriver dikt sammen med Rahima. Da kan resultatet bli noe sånt som dette.

Tallenes ømhet

Alltid en tid for ømhet
og alltid tid for en løgn eller to
Alle gode ting er tre
ømhet og to løgner - satengkongens nye bilde
To? Ikke en eller tre?
to løgner og ømhet ble til tre og en som jo er fire
for en matematiker er ikke 1+1 alltid lik 2
for en økonom kan det være hva det enn måtte behage oppdragsgiver og vedkommende selv
Fire vegger, en seng, tallet øker, nærmer seg fem
med sengetøy og bildet er vi nærmere syv
hvem kan vel ikke skjønne matematikerens elskov for tall
tiltross for at vi i gjennomsnitt er økonomenes lakeier

Trivelig?

Hvor personlig og triviell skal man bli? Hvor personlig og triviell er det mulig å bli? Skal det være et samsvar her? Jeg blogger, derfor er jeg? En venn ringte nettopp og spurte hvor mye søppel jeg kaster. Han kaster tre poser om dagen, jeg kanskje en i uken. Vi var enige om at han kaster mye søppel, uten å komme frem til noe særlig mer. Han fraskrev seg videre ansvar. Her kan det trekkes linjer fra det trivielle til det samfunnskritiske (Hvor mye søppel kaster DU? Tast 1 for én pose i uka, 2 for to poser etc.) uten at man nødvendigvis skal gjøre det. Muligheten er der.

Digitalisering av å urinere i sirkel

Dette er min første blogg, og mitt første blogginnlegg også. Det gjør vel meg til en blogger. Dagen måtte komme, men det var ikke så ille som jeg hadde fryktet. Det føles kanskje litt godt? En måte må man uttrykke seg og sin tilhørighet til omverdenen på. Urinering i sirkel for å markere sitt territorie gjøres nå med tastatur, utover hele den vide verden. I den sammenheng høres papirløst samfunn nesten litt ekkelt ut, men det blir en digresjon.