Jeg liker mat der man ser tydelig hva man spiser. Billige pølser og kjøttfarser, der man bare har produsentens ord for at de ikke inneholder villhunder, kjæledyr/barn som har passert sjarmørstadiet eller forrige års skinnmøbler står ikke spesielt høyt i kurs. Maten må ikke nødvendigvis stirre tilbake, men det er et pluss for de med sans for morbide trivialiteter.
Smalahove (sauehode for de dialektløse) er veldig ærlig mat. Det smaker godt også. En lysfontene av forskjellige kjøtteksturer. Serveres gjerne med kålrabistappe, poteter, øl og dram, pluss eventuelt en monolog om hvordan det skal spises. Det er vanlig å begynne med et snitt fra munnviken til øret, og deretter vri løs kjevebeinet. Da kommer man også lettere til på undersiden. Øyet vippes ut. Selve pupillen er ikke vanlig å spise, det er mulig man får ekstra vikingpoeng i noen kretser for å gjøre det, men resten er fullt spiselig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar